Investeringene i norske kunnskapsvirksomheter har økt betydelig de siste årene. Midlene fra EU nådde et toppnivå i 2003, og økte mot slutten EUs 6. rammeprogram. Det som likevel er slående er at midler som ikke er knyttet til EU har økt betydelig. Nærmere 60 prosent av midlene fra utenlandske kilder ble i 2005 kanalisert til norsk næringsliv. Sammenlignet med andre land har også Norge en høy andel av sin forskningsfinansiering fra utlandet. Totalt sto utenlandske kilder for om lag 10 prosent av den totale finansieringen av norsk forskning i 2005. Til sammenligning finansierte utenlandske kilder i gjennomsnitt noe over 8 prosent av EU-landenes forskning. Blant de andre nordiske landene er det bare Danmark som har en så høy andel av sin forskningsfinansiering fra andre land.
Et annet mål på attraktiviteten til våre kunnskapsmiljøer, er om de er interessante partnere på internasjonale kunnskapsarenaer. En nokså direkte måte å måle dette på er ved norske forskeres deltagelse i forskningsarbeider som publiseres sammen med forskere fra andre land. Denne typen samforfatterskap har økt betydelig de siste årene. Tall for 2006 bekrefter utviklingen som viser en betydelig økning i antall artikler hvor norske forskere publiserer sammen med forskere fra andre land. Selv om dette kan henge sammen med en sterk positiv utvikling for norske forskere når det gjelder publiseringer i internasjonale tidsskrifter, så er det også et tegn på at norske forskere i økende grad inngår i internasjonale forskernettverk.
