I en evaluering av norsk økonomi fra 2007 omtaler OECD det som kalles ”det norske paradoks”: Høy produktivitet, men lav innsats på FoU i næringslivet. Det kan være at dette er et tegn på høy effektivitet: At norske bedrifter er styrt og organisert på en måte som gjør at de enklere tar i bruk nye løsninger og omsetter de til ny verdiskaping og nye effektive arbeidsformer. En annen forklaring kan være at norske bedrifter profiterer på kunnskapsutviklingen som skjer utenfor Norge. En høyt utdannet arbeidsstyrke makter å hente inn kunnskap og anvende den raskt i nye produkter og arbeidsformer. Begge forklaringer kan være relevante, men det er mulig at dette siste i størst grad forklarer den høye produktiviteten i norsk arbeidsliv. De siste årenes høykonjunktur i norsk økonomi har antagelig medført at vi nå ser en mer moderat produktivitetsvekst sammenlignet med EU og OECD-land. Produktivitetsveksten vil variere, og for 2007 er det anslått at veksten i produktivitet for Norges del vil være lavere enn for tidligere år. Dette tyder på at norsk økonomi utnytter kapasiteten i arbeidsmarkedet og i bedriftene i nokså stor grad allerede.
