Siden 2005 har vi sett en nedgang i søkningen til høyere utdanning. Det er grunn til å tro at denne trenden snur i løpet av 2009. Søkingen til universiteter og høyskoler har økt kraftig i nedgangssyklusene de siste 20 årene. Eksempelvis vokste studentpopulasjonen med 50 prosent i perioden 1988-1991. Og selv om studietilbøyeligheten har sunket de senere år, viste opptaket til høyere utdanning høsten 2008 at over 5000 kvalifiserte søkere ikke fikk studieplass. Hvis utdanningssystemet skal makte å betjene en vesentlige høyere studietilbøylighet i relevante alderskull, må trolig budsjettene til universitetene og høyskolene økes kraftig. Dette er en relevant problemstilling inn i regjeringens arbeid med krisepakken for næringslivet fordi ledigheten blant unge alternativt kan komme til å stige bratt. Grafen under viser utviklingen i søkere til høyere utdanning.
Økte bevilgninger til universiteter og høyskoler for å ta unna før økt studietilbøyelighet vil med gjeldende finansieringsmodell også kunne bedre vilkårene for forskning ved disse institusjonene. Slik sett vil dette både være en investering i fremtidig kompetanse i arbeidslivet og en investering i forskningsbasert kunnskapsutvikling.
