Mye av den viktigste kunnskapsutviklingen skjer på arbeidsplassen eller med utgangspunkt i de roller den enkelte har i arbeidsmarkedet. Vi har begrenset kunnskap om omfanget på denne kunnskapsutviklingen, og om barrierene som eksisterer for at den enkelte og arbeidsgiverne skal prioritere kunnskapsutvikling gjennom formelle og uformelle opplæringstilbud, kurs og utdanninger. Fra partene i arbeidslivet har det i flere år vært ønske om å få til mer for å bidra til en mer fleksibel og omstillingsdyktig arbeidsstyrke – og for å gi den enkelte ressurser som gjør det mulig å realisere egne ønsker. Det har vært etterlyst et sterkere engasjement fra statens side, fordi det er et gap mellom hva arbeidsgiverne er villig til å betale og hva samfunnet har behov for når det gjelder kompetanseutvikling i arbeidsstyrken. Dette gjelder ikke minst i økonomiske nedgangstider. Livslang læring må vurderes ut fra de verdier som skapes for arbeidsgivere og for samfunnet av økt kompetanseutvikling, men må også betraktes ut fra at dette gir den enkelte ressurser på arbeidsmarkedet til å påta seg nye roller innenfor et mer omskiftelig arbeidsliv. Denne type kompetanseutvikling er derfor viktig for å sikre et inkluderende arbeidsliv.
Antall sysselsatte 22-66 år, prosent |
||||
|---|---|---|---|---|
| Læringsform | I alt |
Kommunal sektor |
Statlig sektor |
Privat sektor |
| 2005 | ||||
| Formell videreutdanning | 7 |
10 |
9 |
5 |
| Kurs og annen opplæring 1) | 50 |
59 |
64 |
44 |
| Læringsintensivt arbeid 2) | 60 |
56 |
71 |
59 |
| 2006 | ||||
| Formell videreutdanning | 6 |
11 |
9 |
4 |
| Kurs og annen opplæring 1) | 49 |
54 |
64 |
45 |
| Læringsintensivt arbeid 2) | 61 |
59 |
70 |
59 |
1) Omfatter alle former for opplæringsaktiviteter som ikke gir formell kompetanse. |
||||
